Etter flere dager går «Manuel» med på et intervju. Han bor i Caracas – også kjent som verdens drapshovedstad – i Venezuela. Han miner Bitcoin for å overleve de vanskelige tidene det Sør-amerikanske landet nå går gjennom. Både politiet og kriminelle er ute etter han og utstyret hans.

Jeg prøver å melde meg inn i den hemmelige facebookgruppen «Bitcoin & PTC Venezuela» i håp om å komme i kontakt med Bitcoinminere i Venezuela. Dagene går uten at jeg får svar. Noen dager senere får jeg en melding fra en åpenbart uekte facebookprofil på spansk. Ved hjelp av Google Translate forstår jeg at personen bak den falske brukeren ønsker å vite mer om mitt formål med medlemskap i gruppen. Ikke alle slipper inn. Jeg forklarer på dårlig spansk at jeg ønsker å intervjue noen som driver med mining i det skakkjørte landet. Tiden går, men til slutt får jeg beskjed om å legge til en ikke-identifiserbar bruker gjennom en kryptert chatteapp.

Et økonomisk helvete

Venezuela er et av verdens rikeste land på papiret – men i realiteten lutfattig og skakkjørt økonomisk. Landet har verdens største oljereserver, men korrupsjon og dårlig politisk styring har lagt landet i økonomiske ruiner.

Den sosialistiske politikeren Hugo Chavez ble i 1998 valgt til president i Venezuela. Store sosiale prosjekter ble finansiert med profitt fra oljeeksport. Mange basisvarer som mel ble prisjustert av staten for at det skulle være tilgjengelig for alle. Fattigdommen i landet stupte under Hugo Chavez regime, men skapte en kunstig økonomisk trygghet. Varer som bensin og mel ble lagt under produksjonskostnad, noe som førte til at lokale produsenter ikke lenger klarte å produsere mange av disse varene og samtidig tjene penger. Venezuela ble fort avhengig av import av både medisiner, mat og mange andre grunnleggende basisvarer. Under oljeprisfallet i 2014 som Norge også fikk merke på lommeboken, kollapset hele den nasjonale økonomien som i all hovedsak var basert på oljeeksport.

I juli publiserte landets sentralbank at deres pengereserver var under 10 milliarder dollar – og synkende. I 2011 var deres pengereserver tre ganger større. Samtidig løpte inflasjonen løpsk, utenlandsgjelden økte og sanksjoner fra blant annet USA ble implementert. I dag lever mange i Venezuela på rasjoner gitt ut av staten. Apoteker står tomme, matvarer er manglende og kriminaliteten i det allerede voldsherjede landet har økt proporsjonalt. I 2015 rapporterte 11,3% av alle venezuelanere at de spiste to eller mindre måltider per dag. Året etter var økningen på personer som oppga vokst mer enn 300% til godt over en tredjedel. Leger i landet rapporterer stadig om barn som dør av vanlige infeksjoner og vanligvis ufarlige sykdommer grunnet importstans av medisiner. Den svarte økonomien i landet har vokst i et enormt tempo. Det meste kan kjøpes svart, men til voldsomme priser de fleste i landet ikke har råd til. Nylig ønsket presidenten i Venezuela, Nicolas Maduro, å lage en nasjonal kryptovaluta backet av olje for å få bukt på inflasjonen i landet uten at presidenten foreløpig har fått medhold for ideen.

«Manuel» er utdannet sivilingeniør, men mistet jobben da byggenæringen i landet stoppet opp. I dag livnærer han seg på bitcoinmining, men lever stadig med frykt for sitt eget liv. Både det hemmelige politiet og kriminelle er ute etter han. Mot full anonymitet går han med på et intervju. Dette intervjuet er basert på en anonym kilde. Kryptomagasinet har ingen mulighet for å verifisere alt kilden forteller.

Når startet du med Bitcoinmining, og hvorfor?

– Jeg fikk øynene opp for Bitcoin og mining i 2015 når jeg mistet jobben min. Jeg pantsatte bilen min og kjøpte inn utstyr for å mine for å kunne brødfø familien min. Konen min har også mistet jobben. Uten det jeg tjener på mining ville det vært vanskelig å kunne gi mat på bordet for meg, min kone og mine to barn.

Situasjonen her er håpløs. Selv i det relativt fine området vi bor i er det ikke mulig å gå ut etter mørkets frembrudd. Sjansene for å bli ranet eller drept er for store. Folk er desperate.

Interessen for Bitcoin har vært økende i Venezuela, hva skyldes det?

– De fleste i Venezuela har fått kjenne på kroppen hvordan det er når myndighetene ødelegger økonomien. Pengene våres er ikke verdt noe som helst, samtidig som prisene har skutt i været. Situasjonen er håpløs, men Bitcoin og kryptovaluta har gitt mange et håp og en livline å gripe tak i for å komme seg gjennom hverdagen. Myndighetene har prøvd å stoppe det, men folk står heldigvis opp mot det autoritære regimet.

I motsetning til vår vanlige valuta, bolivar, kan ikke Bitcoin rammes av hyperinflasjon. Samtidig representerer kryptovaluta frihet, noe som er en mangelvare i dette landet. Jeg har selv kjent på kroppen hvordan min egen frihet har blitt frarøvet av myndighetene.

Myndighetene i Venezuela har til tross for at det ikke er forbudt – forsøkt å slå hardt ned på mining og bruk av kryptovaluta – hva skyldes det?

– Jeg lever i et autoritært land. Venezuelanere har ingen frihet med mindre du tilhører eliten eller regimet. De er livredde for å miste mer kontroll over befolkningen enn de allerede har, og ser derfor på Bitcoin og andre digitale ikke-statlige valutaer som en trussel mot regimet. Det hemmelige politiet fengslet meg og stjal miningutstyret mitt for noen måneder siden.

Hva var årsakene til at du ble fengslet?

– Det startet med at jeg ble kontaktet av det hemmelige politiet. De lurte på hva det høye strømforbruket mitt var ment for. Jeg forklarte at jeg var IT-interessert og derfor hadde store datamaskiner stående i leiligheten min. Jeg hørte ikke noe mer fra dem etter det, før etter et halvt år. En dag sparket politiet inn døren min uten at jeg var hjemme. De arresterte konen min og holdt henne der til jeg var hjemme. Da jeg kom inn døren ble jeg slengt i bakken og lagt i håndjern uten forklaring. Jeg satt så dagevis uten svar i en liten celle. Jeg ble konfrontert med at jeg drev med hvitvasking, terrorfinansiering og konspirerte mot staten. Uten lov og dom ble jeg holdt fengslet i tre uker før en dommer slapp meg ut. Da jeg kom hjem hadde politiet tatt med seg miningutstyret mitt.

 

Hverdagen «Manuel» skildrer er ifølge han ikke uvanlig for bitcoinminere i Venezuela. Stadig blir de trakassert av politi, og de lever med en overhengende fare for å bli utsatt for den økende kriminaliteten i landet. Kriminelle har langt på vei fått øynene opp for de store verdiene i kryptovaluta. Miningutstyr er vanskelig å få tak i grunnet de dårlige importmulighetene i landet og er derfor veldig verdifullt.

– Kompisen min ble ranet og drept for miningutstyret sitt. Det har vært episoder hvor kriminelle søker med varmekameraer om natten når det er kjølig for å finne miningsentraler eller cannabisplantasjer. Begge deler krever mye strøm og skaper derfor varme som er mulig å se gjennom varmekameraene, og begge deler betyr at det befinner seg store verdier der. De kriminelle har ingen grenser. Et liv er ikke verdt en dollar i Caracas for de kriminelle. Derfor ønsker jeg ikke å avsløre identiteten min til deg. Det er av hensyn til meg selv og min familie, men jeg setter pris på at folk ute i verden er interessert i vår situasjon.
Voldelig kriminalitet har vært utstrakt i hele landet i lange tider. Caracas er verdens drapshovedstad. I 2016 ble 4.308 mennesker drept i Caracas. Det tilsvarer 130,35 mennesker per 100.000. Hadde Oslo hatt samme drapsrate som Caracas ville det betydd 869 drap i året. Realiteten er at 7 personer ble drept i Oslo i 2017. Til og med militæret blir oppfordret til å holde seg inne og unngå offentlige plasser på nattestid i fare for å bli drept og frastjålet våpen. Kriminaliteten har vært økende år til år helt siden Chavez tok makten. Mye av skylden er fattigdom, få muligheter for fattige mennesker og en økonomi som har kollapset totalt. Blant barn fra 10 til 19 år er hovedårsaken til død at folk blir drept.

– Venezuela er korrumpert. Ingenting fungerer. Det er stadige strømbrudd. Folk sulter i hjel. Alle kjenner noen som er blitt drept. Politiet er korrupt og kan betales. Politikerne er korrupt og kan betales. Militæret er korrupt og kan betales. Derfor fungerer ingenting. Ingen tørr å gjøre noe med situasjonen vi har i landet. President Maduro tilrøver seg stadig mer makt mot folkets vilje. Opposisjonen blir forfulgt og fengslet, pressen er styrt av regimet og Maduro har fjernet makten fra det folkevalgte parlamentet. Vi er ikke et demokrati, men et diktatur, med en president som ikke likes av folket. Jeg har vurdert å flytte til USA eller Argentina med min familie. Der ville vi vært trygge og vi kunne fått jobber, sier «Manuel». Han tar en pause for å hente barna på skolen. Vi avtales å snakkes senere.

– I dag skulle ene barnet mitt ha IT-undervisning, men strømmen gikk. Så håpløs er situasjonen at barn ikke en gang får fungerende undervisning. Alle statlige ansatte som jobber i offentlige bygg får ofte ikke komme på jobb fordi det erklæres fridager for å spare på vann og strøm. Når inflasjonen i 2017 var på over 2.600 prosent sier det seg selv at det blir kaos. Av den grunn håper jeg flere Venezuelanere tar i bruk Bitcoin og andre kryptovaluta. Verdien på våre egne penger vil bare fortsette å synke. Jeg har ingen tro på at økonomien eller de sosiale forholdene skal bedre seg på lang tid.

For å være litt kritisk. Mining er svært strømkrevende. Det er ingen tvil om at det ikke er særlig miljøvennlig, men i ditt tilfelle trekker det store mengder strøm i et land som allerede sliter med strømbrudd. Har du gjort deg tanker om det?

– Ja, det har jeg, men det er ikke hos vanlige folk feilen ligger. Vi prøver bare å overleve. Med stadig stigende priser og mindre penger fra staten ville det vært vanskelig å overleve når hverken jeg eller min kone har jobb. Jeg er privilegert i forhold til mange andre fordi jeg har noen minere. Det forsørger meg og min familie, min bror sin familie og mine foreldre. Min far har en hjertesykdom og er avhengig av medisiner som er utrolig dyre på det svarte markedet. Dette får jeg råd til grunnet miningen.

«Manuel» håper på bedre tider for landet sitt, men har lite håp for fremtiden til Venezuela. Jeg håper jeg snart kan få spart opp nok penger til å kunne flytte fra landet med familien min.

Leave a comment