Mange spår at «Internet of things» – Tingenes internett er den nye store digitale revolusjonen. Hva innebærer det og hvordan kommer det til å påvirke oss fremover?

I tech-verden er Tingenes Internett for lengst blitt et trendutrykk. Få vet hva det innebærer til tross for at det stadig sniker seg inn i de fleste bransjer, i mange produkter og i hverdagen til folk flest. Det er over alt, og det vil bli mer av det.

Tingenes Internett har i årevis vært et hett tema i de fleste større teknologiselskaper verden over. Gigantselskaper som Google, Samsung og Microsoft er tungt inne og satser milliarder på å utvikle teknologien som går innenfor begrepet.

Hva er Tingenes internett?

Du har gjerne prøvd ut pulsmåler når du trener. Pulsen får du opp på mobilskjermen din automatisk uten å gjøre noe selv. Appen kan til og med si deg hvor hardt du har trent, eller hvor god din fysiske form er for øyeblikket. Tingene vi omgis daglig blir stadig smartere.

Verden genererte mer data – eller informasjon i 2017 – enn den totale mengden data som er skapt gjennom hele menneskets historie. Veksten i datamengder vokser potensielt. Det meste av dataen er skapt av mennesker – gjerne som tekst eller gjennom bilder. Tingenes internett går i motsetning ut på at ting rundt oss generer informasjon – som også ofte kan tolkes og analyseres – ofte bedre enn hva mennesker er i stand til på egenhånd.

Elektronikkgiganten Samsung har lenge hatt som mål at alle deres produkter skal være koblet mot internett på en eller annen måte innen få år. Kjøleskapet, lysene i stuen og støvsugeren blir alle «smarte». Støvsugeren din vil gjerne være koblet mot en app. Den støvsuger av seg selv, og blir smartere. Den lærer seg hvor det har en tendens til å samle seg støv og gjør jobben uten menneskelig overstyring. Lysene i stuen lærer seg når du vanligvis legger seg og tilpasser lyset etter hvert som klokken går for å gjøre deg trøttere. Tingenes internett byr på endeløs innovasjon – men også grunner til bekymring.

Kryptovalutas rolle

Mange ser på kryptovalutas rolle i Tingenes Internett som essensiell. Det mest kjente prosjektet er trolig IOTA. Navnet står for Internet of Things Application og formålet er at IOTA-plattformen skal skape et felles betalings- og kommunikasjonsmiddel mellom alt på Tingenes Internet. IOTA håper på å ta på seg ledertrøyen i årene som kommer når det gjelder utviklingen av trygge og sikre betalingsmåter på Tingenes Internett.

Både kjempene som Microsoft og Samsung og mindre norske selskaper som Tine Meierier og Agder Energi er med på IOTAs pilotprosjekt for en digital markedsplass for data. IOTA mener data og informasjon vil spille samme rolle som olje har gjort i fremtidens teknologiske verden. Tine har eksempelvis et prosjekt gående på IOTAs plattform hvor melkekuer er koblet opp mot internett. Her samles data som har som formål å gi mer kunnskap om dyrene. Dette kan Tine videre selge på plattformen til andre selskaper som måtte være interessert.

Dominert av få aktører

Det er mye skepsis til Tingenes Internett. Mye går på hvordan mennesker etter hvert mister kontroll over livene sine til smarte datamaskiner. For få år tilbake var ikke datamaskiner allemannseie. I dag kan datamaskiner, sensorer og andre lignende produkter som kan tolke og samle informasjon puttes inn i alt – uansett størrelse. Teknologien som ligger bak er dyr å utvikle og krever kunnskap, dette har ført til at det er de store globale teknologiselskapene som Google, Microsoft, Apple og Samsung har stor kontroll over markedet og dets utvikling.

Mange mener denne store kontrollen få store selskaper etter hvert har over mennesker kan være skummel. Informasjon om brukere, deres aktiviteter og annen sensitiv data blir i dag lagret av selskaper som Google og Facebook i store sentraliserte datasentre. All denne informasjonen og dataen genererer enorme penger gjennom annonser og lignende som kan tilpasses svært målrettet mot brukerne og deres interesser. All denne informasjonen er sensitiv for hacking. Det Sonydrevede Playstationnettverket som gjør det mulig for spillere å spille dataspill mot hverandre gjennom internett ble i 2011 hacket. Over 77 millioner brukere ble rammet og Sony innrømmet at det var store sjanser for at kredittinformasjon var stjålet. Hacking blir stadig mer sofistikert. Mange peker på Blockchainteknologi som en mulig bedring av lagring av sensitiv informasjon. Informasjon knyttet til en blockchain er mye vanskeligere mål for hacking enn sentraliserte databaser med informasjon.

Mange spår at kryptovalutaer og blockchainteknologi vil spille en stor rolle i utviklingen av Tingenes Internett. Når stadig flere enheter blir koblet mot internett øker det antall mål for hackingangrep.

Tingenes Internett er ingenting nytt – men er fortsatt lite – sett ut fra potensialet. Stadig færre aktører sitter på den raske utviklingen som skjer innenfor dette markedet. En av de store oppgavene blir å kunne klare å sikre brukerne mot hacking og finne sikre måter å kunne lagre de enorme datamengdene som i årenes løp vil bli produsert.

Leave a comment