Kan blockchain-teknologien sikre sporbarheten i valutatransaksjoner kan den også brukes til å sikre sporbarhet for andre produkter. Matvarer, for eksempel fisk, kjøtt og fjærkre er utsatt for juks med både opprinnelse og hva produktet egentlig er.

Foto: Kystmagasinet/Saito Yumi

En fisk som fiskes av et fartøy uten nødvendige fisketillatelser kan være vanskelig å omsette til markedspris med mindre det utstedes falske opprinnelsesbevis. Noen ganger påstår dokumenter at produktet er noe annet enn oppgitt.

Løsningen har vært at fisk har blitt pakket om og tildelt nye opprinnelsesbevis som gjør fisken til lovlig fanget i bærekraftige fiskerier. Svindel som dette kan være svært vanskelig å avsløre.

Tunfisk er en fiskefamilie med mange fiskearter. Ofte blir rimeligere tunfiskarter merket om til annen type tunfisk enn det er, og så solgt til markeder hvor ekspertisen på tunfisk ikke er like god som for eksempel i land som Japan. For å avsløre hva slags tunfisk fisken er, må den DNA-testes. Dette er noe som skjer svært sjelden.

Hvis fisken og kjøtt blir en del av en blockchain vil det være mye vanskeligere å trikse med fisken. En kan ikke bare bytte ut informasjonen i kjeden på et tilfeldig tidspunkt og så tilbakedatere. I motsetning til nå vil ikke informasjonen kunne endres på sin vei, eller tilbakedateres siden den vil ligge på en blockchain og dermed vil informasjonen være desentralisert på alle noder i et nettverk og ingen vil ha rett til å endre noe.

Bitcoin og annen kryptovaluta som bruker blockchainteknologi er bare eksempler på hvordan denne teknologien kan brukes. Nå foregår det en rekke prosjekter hvor blockchainteknologi blir brukt til å skape bedre og sikrere sporbarhet i en mer transparent verdikjede, hvor forbrukere i siste ledd i verdikjeden vil kunne nekte å kjøpe fisk som er fisket ulovlig, ikke er fra bærekraftige fiskerier, eller er fisket av fiskere, eller foredlet av arbeidere, som arbeider under slavelignende forhold.

– Når informasjon er lastet opp i en blockchain, kan den bli sett av alle, og den kan ikke bli endret av noen, sier Candice Visser ved Det Nasjonale Australske Senter for Havressurser og Sikkerhet ved Universitetet i Wollongong i Australia til nettstedet SeafoodSource. Hun påpeker at blockchainteknologi har et stort potensial til å gjøre verdikjeden mer transparent, men at teknologien bare er en del av løsningen.

Ifølge det samme nettstedet har flere organisasjoner satt i gang ulike prosjekter hvor teknologien utprøves. Verdens Villmarksfond (WWF) har blant annet satt i gang et prosjekt hvor de bruker teknologien til å spore fersk og fryst tunfisk som fiskes i vestlige og sentrale deler av Stillehavet. I dette forsøket registrerer fiskere deres fangst på nettet. Det brukes en elektronisk skannbar tag på hver fisk. Det er så mulig for den som til sist kjøper fisken å spore fisken helt tilbake til fiskefartøyet. Det vil ikke være mulig å tagge fisken elektronisk etter at den er levert fra fiskefartøyet. Ergo vil korrekt informasjon om hvilken båt, hvilke tillatelser, fiskeslag, tidspunkter og annen informasjon følge fisken i hele verdikjeden.

Planen er at det skal bli mulig for konsumentene å skanne taggene med sin smarttelefon og kunne få all informasjonen opp på skjermen. Dette vil gjøre muligheten for å omsette ulovlig fisket tunfisk dårlig, og det vil redusere verdien på ulovlig fisket tunfisk.

Bruk av denne teknologien vil også bli en garanti for grossister, eksportører og importører som vil kunne skaffe seg mer troverdig informasjon om fisken, noe som gjør de i stand til å ta korrekte avgjørelser når de kjøper fisk.

Et annet prosjekt står Organisasjonen Earth Twine for. De har sammen med partnere som utvikler teknologien, utviklet et blockchain-basert system som kan bekrefte alle ledd i næringskjeden som når fisken ble fisket, hvor og av hvilket fartøy fisken ble fisket, hva som skjer i logistikkjeden frem til foredling og, eller siste salgsledd. Fortsatt gjenstår å forbedre programvare, tagger og sensorer.

Leave a comment