Debatt: Hvordan ville protestene vært om vi fikk vite at den Europeiske Sentralbank brukte 35 terrawattimer (TWh) elektrisitet på å drifte det europeiske valutasamarbeidets valuta Euro? Dette er vel tallet som det er en slags konsensus rundt med hensyn til energibruken ved utvinning av kryptovaluter i fjor. Dette øker, og det øker raskt. Men la oss holde oss til fjorårets tall. For hvor mye er energi er 35 terrawattimer?

Av Alf Hansen

Dette er et leserinnlegg sendt inn av en av våres lesere. Ønsker du å bidra til debatt på Kryptomagasinet.no? Send oss dine meninger på mail@kryptomagasinet.no

Det er mange måter å svare på det. En TWh er 1.000.000.000 kilowattimer. I Europa representerer dette cirka 20 – 25 milliarder kroner eksklusiv merverdiavgift. Men vi snakket om 35 TWh, ikke en TWh. Så tallet blir 700 – 875 milliarder kroner.

Denne kostnad dekkes av hvem? Jeg bruker pengeperspektivet her, for det kan synes som om motivet blant de mange hvite riddere som forsvarer bitcoin som frigjørende fra statlig styring og tradisjonelle markedskrefter og aktører som det viktigste, nok er mer styrt av ønsket om å bli rik på sine investeringer. Det gjelder investeringer i både miningsentere, bitcoin og andre valutaer.

Et annet og viktigere perspektiv er hva er 35 TWh er omregnet til kull eller diesel? Viss vi begynner å regne om til kull, … så er gjennomsnittlig utvinnbar energi i en kilo kull cirka 8,3 kilowatt. Det betyr at 35 KWh tilsvarer cirka 4,3 millioner tonn kull. Noe av verdens reneste og beste kull kommer fra Svalbard. Dette kullet har et utslipp på 2,7 kg CO2 per kilo kull. Skal 35TWh produseres av dette kullet representerer det et utslipp på cirka 95 millioner tonn CO2.

Tilsvarende regnestykker kan gjøres med dårligere kvalitet kull brukt i land som Kina, eller med naturgass produsert i Midtøsten eller Nordsjøen. Det blir litt bedre, eller korrekt sagt, litt mindre grusomme tall.

For diesel kan en regne en kilowatt per liter. Regn selv. Det er et lett regnestykke. Svaret er skremmende for enhver med en viss empati for andre enn seg selv.

Det investeres i nye utvinningssentere for bitcoin. Mange stanger allerede hode i den røde linjen. Borte er profitten, – regnestykkene som ble gjort i vår tids gullrush, glemte mange essensielle faktorer. Bitcoinfeberen rammet fornuften. Nesten som når noen, etter store tap, tror de har oppdaget formelen til å bli rik på enarmede banditter.

Men i en verden hvor det er økende fokus på bærekraft og klimautslipp, har bitcoin og sikkert mange flere kryptovalutaer skadeskutt seg selv. Mens verden forsøker å redusere verdens klimagassutslipp er ikke en valuta som skaper enorme utslipp noen løsning. At mange utvinningssentere nå går med tap er forståelig. Og etter som algoritmene blir mer og mer kompliserte, vil energiforbruket øke, med mindre nye prosessorer med mye lavere energibruk tas i bruk.

Bitcoinfeberen har roet seg. Nå ligger valutaen på vinden. Så mange har tapt sparepengene etter å ha tømt kontoer, sparebøsser og realisert investeringer i aksjer, at den mest risikovillige kapitalen har kokt bort i markedet. Det kommer sikkert flere rush. Mennesker lar seg raskt rive med når de øyner et klondyke.

Blockchainteknologien har kommet og vil sannsynligvis revolusjonere mange deler av samfunnet og næringslivet. Dessverre, med kryptovalutaen bitcoin i førersetet, har en avansert teknologisk nyvinning blitt svertet.

Nye valutaer basert på blockchainteknologi, kall dem gjerne alle kryptovaluter eller digitale valutaer, vil bli etablert. Men bitcoin vil ikke overleve seg selv. Den har ingen fremtid om vi skal skape en levelig verden for andre enn spekulanter.

Det er flott å se at det i mange «kryptomiljøer» foregår nytenking. Gull har i snart hundre år blitt utvunnet ved hjelp av cyanid og kvikksølv. Vasking med vann er bare mulig der konsentrasjonene er ekstremt høye. Ingen tok seg tid eller hadde god nok kunnskap til til å vurdere miljøskader når tidligere tiders gullgruver ble satt i drift. I dag ville disse blitt stoppet av reguleringer for å sikre arbeidernes helse og omgivelsene mot giftige utslipp. Noen ganger må menneskers aktiviteter reguleres til deres eget beste. Dette gjelder tydeligvis også kryptovalutaer.

Jeg er sikker på at vi om ti år har mange digitale valutaer, og mest sannsynlig flere som bruker blockchainteknologi. På veien dit vil milliarder ha blitt tapt av små og store investorer, idealister, anarkister og liberalister, av tanter, onkler og bestemødre. Jeg håper bare kostnaden for vårt miljø ikke blir for stor.

35 TWh er mye energi. Den kunne gitt fattige mennesker bedre helse, bedre skoler, mer mat og blitt brukt til utvikling av metoder for reduserte klimagassutslipp. Kanskje på tide å slå et slag for «blockchainteknologi for et bedre miljø», … ikke bare for 10 prosent opp i dag? Kanskje skape en valuta som er bærekraftig miljømessig. For i fremtiden vil det ikke lønne seg å utvinne noe som ikke også er bærekraftig miljømessig.

 

 

 

Leave a comment