Lav og stabil inflasjon er et kjennemerke med en moderne og velfungerende økonomi. Deflasjon eller hyperinflasjon er forbundet med dårlig økonomisk styring slik vi ser i land som Venezuela hvor valutakursen har stupt. Mange kryptovalutaer er deflasjonsbaserte. Hvordan fungerer dette?

Alle ordinære valutaer i verden er konstruert for økende inflasjon over tid. Dette betyr i grunn at valutaen over tid blir mindre verdt i forhold til konsumprisene. En kroneis kostet en gang i tiden en krone. En krone var altså verdt en is. I dag må du ut med over tjuefem kroner for den samme isen. Hvordan er dette mulig?

Hvert år blir det flere og flere kroner i sirkulasjon. Dette skyldes i all hovedsak lån som utstedes av bankene uten at det finnes en dekning i faktiske penger for det som lånes ut. Dette gjør at seddelpressene hos Norges Bank stadig printer ut mer penger – uten at det nødvendigvis betyr at økonomien har vokst tilsvarende. Pengene blir hentet fra løse luften. Ettersom prisene stiger i samfunnet printes det ut mer penger. Dette gjør også at pengene du har hvert år blir mindre verdt.

De fleste økonomier i verden i dag er gjeldsbasert – inkludert Norges økonomi. Dette vil si at nye penger skapes gjennom at banker foreksempel låner ut penger for at du kan kjøpe deg en bolig. I realiteten er dette luftpenger uten en faktisk dekning. Tidligere hadde mange land en gullstandard. Dette vil si at pengene var dekket av en verdi i gull og av den grunn hadde en reell verdi bak kursen og ikke minst et fysisk objekt bak kursen.

Inflasjon defineres ofte av fagfolk som mengden av varer og tjenester målt i markedets tilgang til penger. Inflasjonen begrenses i dag gjennom et rentesystem. Rentenivået settes i all hovedsak av sentralbanken. Hvert år fastsettes det en styringsrente. Styringsrenten fungerer som et gulv for pengemarkedsrenten som er renten på lån banker i mellom. Utlånsrenten forbrukere får i banken er pengemarkedsrenten med et tillegg som er fortjenesten bankene får for å låne ut penger. Når styringsrenten er lav stimulerer dette til mer lån, da det er billigere å låne penger, enten det er for en ny bil eller for store investeringsprosjekter. Rentenivået i dag er på et historisk lavt nivå – dette gjør også at det lånes rekordmye penger – og at det også derfor skapes mer penger enn noensinne.

Pengepolitikken i dag kan på mange måter ses på som en evigvarende karusell hvor bankene er nødt til å låne ut mer og mer penger. Tilbake sitter forbrukerne med penger mindre verdt enn i fjor.

 

Mange kryptovalutaer er deflasjonsbasert

Bitcoin har et fast bestemt antall enheter. Når den siste Bitcoinen er minet i anslagsvis 2140 vil det ikke finnes flere enheter å hente ut. Dette gjør Bitcoin til en deflasjonsbasert valuta. I de fleste moderne økonomier blir deflasjon sett på som et onde. Dette er forståelig. Dersom prisene på varer og tjenester synker, og hundrelappen du sitter med i hånden vil vokse i verdi det neste året, er du mindre villig til å skulle investere den i aksjer eller kjøpe en ny bil. Deflasjon i dagens pengesystem betyr kort og godt at økonomien stopper opp, da selskaper ikke vil kunne tjene like mye penger som tidligere. Det er mer lukrativt å sitte på pengene sine eller gjemme dem under madrassen.

Samtidig argumenterer mange kryptovalutatilhengere mot dette. Et pengesystem basert på deflasjonsbaserte valutaer, som Bitcoin, ville betydd at også selskapene som selger varer vil ta betalt i den deflasjonsbaserte valutaen, og derfor oppleve samme verdistigningen. Tjener Norge AS tusen Bitcoin – og Bitcoin øker fem prosent i verdi det inneværende året – vil også selskapet oppleve verdistigningen i valutaen parallelt med samfunnet forøvrig. De mener derfor det vil være like lukrativt som tidligere å sette pengene sine i en aksje. Bilen du kjøper og må selge for halvparten om tre år vil også da ha opplevd stigningen i verdien på valutaen den selges i. Dette fordrer naturligvis til at hele økonomien er basert på en deflasjonsbasert valuta.

I en paralell økonomi hvor det brukes vanlige valutaer som norske kroner og amerikanske dollar, samtidig som mange tar i bruk kryptovaluta, kan det at en valuta er deflasjonsbasert by på utfordringer. En deflasjonsbasert valuta vil i teorien stige i verdi over tid. Mange mener derfor at Bitcoin og andre deflasjonsbaserte kryptovalutaer – utover sin funksjon – blir en form for “Store of value”. Det kan sammenlignes med gull. Det finnes en bestemt mengde gull i verden. Dersom gull var et standard betalingsmiddel – og vi ble flere og flere mennesker på jorden – samtidig som den totale summen av varer og tjenester som selges vokser – ville verdien til gull over tid vokst.

Venezuela prøver å temme hyperinflasjon med deflasjonsbasert kryptovaluta

Det fremste eksempelet på bruk av en deflasjonsbasert valuta finner vi i Venezuela. Det er få lovord å komme med om hvordan økonomien i kvasidiktaturet har vært styrt og utviklet under Hugo Chavez og hans etterfølger, Nicholas Maduro. Til tross for verdens største oljereserver sliter det Sør-ameikanske landet i dag med hyperinflasjon. I mars 2012 ga 100 norske kroner deg 76 bolivar – Venezuelas nasjonale valuta. I dag gir 100 norske kroner 400.000 bolivar. Valutaen har rast i verdi. Lønningene strekker ikke til og landets seddelpresser har gått varmt i et forsøk på å printe opp penger for å dekke inn den gallopperende prisveksten i landet.

Landets nyeste forsøk på å temme inflasjonen er innføringen av den statlige kryptovalutaen Petro. Forklaringen er immidlertid ikke så enkel som at innføringen av Petro utelukkende er et forsøk på å få ned inflasjonen i landet. Venezuela er etter at regimet utelukkende baserte økonomien på petroleumsproduksjon vært svært avhengige av import av mange basisvarer som mat, medisiner og hygienevarer. Statlige subsidier på basisvarer ødelagte store deler av produksjonsgrunnlaget til bedrifter i landet. Varer ble subisidiert av myndighetene slik de ble solgt under faktisk produksjonspris, noe som førte til massenedleggelser i landets produksjon av basisvarer. Lokale bedrifter klarte ikke å konkurrere. Landet ble fort avhengig av import av mange varer.

En hel rekke land, deriblant USA, har innført importsanksjoner for Venezuela. Landet er også i en dyp krise når det kommer til tilgang til kapital, da spesielt utenlandsk. Staten er de facto konkurs. Salget av Petro, landets nasjonale kryptovaluta er en måte å hente inn kapital for landet. Det er også en måte å omgå sanksjonene lagt ovenfor landet. Det er få som vil ha betalt i den verdiløse bolivaren. Det samme ser en eksempler på blant lokalbefolkningen. Selvimport av varer som nødvendige medisiner skjer gjennom kryptovaluta.

Petro er en kryptovaluta “pegget” til olje. En Petro er verdt et oljefat. Petro har også et forhåndsbestemt antall. Den er med andre ord basert på deflasjon. Dette er et forsøk fra myndighetene for å temme hyperinflasjonen som har herjet landet – og gjort landet med verdens største oljereserver avhengig av nødhjelp for millioner av innbyggere.

Det er for tidlig å si om Petro blir en suksess for landet.

 

Kryptovaluta blir et alternativ i skakkjørte økonomier

Det er ikke bare i Venezuela som sliter med skyhøy inflasjon. Zimbabwe i sørlige Afrika er et annet land hvor den norske oljekrisen få år tilbake ville sett ut som brødsmuler. Den nasjonale valutaen har vært så å si verdiløs. Folk tok fort i bruk utenlandske valutaer som amerikanske dollar. Nå ser vi en endring i dette. Folk bruker kryptovaluta. Under det nylige kuppet i landet hvor den lengesittende diktatoren Robert Mugabe ble avsatt, ble usikkerheten enda større i folket. Bitcointransaksjoner i landet vokste enormt. Folk hadde større tiltro til Bitcoin enn både sin nasjonale valuta og amerikanske dollar.

Slik ser vi i større grad at kryptovaluta blir et utstrakt betalingsmiddel som innbyggerne har større tiltro til enn ordinære valutaer i land med enorme økonomiske problemer. Det kan virke som et paradoks. Bitcoin og kryptovaluta er hypervolatile valutaer, men i motsetning til deres nasjonale valuta har den over tid vokst i verdi – ikke sunket som en stein. En deflasjonsbasert valuta vil alltid over tid øke i verdi. Det er enkel mattematikk. Dette betyr såklart ikke at prisen ikke kan være en boble eller blåst voldsomt opp på et gitt tidspunkt.

I mange afrikanske land ser en at Bitcoin vokser som betalingsmiddel. Dette er ikke en unaturlig utvikling som sådan. Og det skyldes flere faktorer enn høy inflasjon. I land som Kenya har bruk av mobil vært svært utstrakt som betalingsmiddel. Appen M-Pesa er i mange utviklingsland den eneste muligheten fattige mennesker til nå har hatt for å ta del i en form for lagring av penger elektronisk. Fattige mennesker kvalifiserer ikke til kravene banker stiller for å kunne disponere ordinære kontoer. Bruken av kryptovaluta er et ledd i utviklingen vi har sett med mobilbaserte “kontoer” som fungerer som betalingsmiddel Nordmenn er etterhvert familiære med Vipps, men denne utviklingen har – på mange overraskende nok – kommet mye lengre i mange utviklingsøkonomier. Kryptovaluta gir vanlige folk i disse landene en mulighet til å kunne disponere digitale kontoer, noe de ikke har hatt tidligere. Det er lite praktisk å kun operere med kontanter for de fleste.

Vil inflasjonsbaserte eller deflasjonsbaserte kryptovalutaer vinne i det lange løp?

Dette er et spørsmål mange stiller seg. Og det er ikke mulig å svare på for øyeblikket. Det finnes en rekke fordeler og ulemper med begge typene.

Inflasjonsbaserte kryptovalutaer har den fordelen at det er algoritmer som styrer den faktiske inflasjonen. Det er ikke sentralbanken og myndigheter som trykker penger etter hva de mener er mest hensiktsmessig. Dette gir en veldig forutsigbar inflasjon som markedet og bedrifter kan tilpasse seg. I dag vet bedrifter aldri hvordan inflasjonen vil se ut om noen år. Mange vil også mene at inflasjonsbaserte kryptovalutaer er mer tilpasset dagens pengesystem – som er basert på inflasjon. En av ulempene er at dette i bunn og grunn ikke endrer inflasjonsaspektet ved dagens økonomi. I likhet med at det trykkes mer norske kroner – vil verdien også i teorien synke dersom det utstedes nye enheter av en kryptovaluta.

Deflasjonsbaserte kryptovalutaer snur på mange måter pengesystemet opp ned. Mange vil hevde dette er en fordel. Du vil ikke lenger tape penger på å ha de i banken. Tilhengere vil påstå at i en verdensøkonomi basert på deflasjon vil verdiøkningen i valutaene også finne sted for bedrifter og aksjemarkedet. Investeringer og konsum – som enhver økonomi er avhengig av – vil derfor ikke stoppe opp. Samtidig vil kritikerne hevde at enn så lenge pengesystemet vi har i dag råder, vil det være vanskelig for Bitcoin å bli akseptert som en valuta. Det vil i større grad bli en form for “Store of Value”.

Har kryptovaluta en underliggende verdi?

Mye av kritikken mot dagens pengesystem er at ordinære valutaer ikke har en reell verdi i bakhånd. Etter at land gikk vekk fra gullstandarden har valutaer i realiteten ingen verdi å støtte seg oppunder. Det er tiltroen til valutaen som styrer verdien. Den norske kronen er godkjent som betalingsmiddel. Verdien er det du og jeg som bestemmer – gjennom om vi har tiltro til kronen. Samtidig er det en sannhet med modifikasjoner at valutaer i dag ikke har en reell verdi i bakhånd. Den norske stat garanterer for verdien – men det skjer ikke gjennom at valutaen er koblet mot noe fysisk som gull.

Mange kritikere vil hevde det samme gjelder for kryptovaluta. Digitale penger svever i skyen uten en reell verdi i bakhånd. Igjen, blir dette en enkel forklaring. Kryptovalutaer er ofte mer enn en valuta, men en plattform for ulike applikasjoner. Verdien må settes med dette i bakhodet. Applikasjonene har en verdi i seg selv. Teknologien bak – blockchainen – er også en del av verdien på en kryptovaluta. Dersom folk har tiltro til teknologien, og er villige til å betale en gitt pris for kryptovalutaen, blir det feil å si at den ikke har en verdi.

En rekke kryptovalutaer må mines frem. Til dette brukes det enorme mengder energi, som også har en verdi. Mange vil derfor påstå at eksempelvis Bitcoin har en underliggende verdi i form av all kraften som er brukt for å mine dem.

Det vil bli spennende å se om det er deflasjonsbaserte eller inflasjonsbaserte kryptovalutaer som i det lange løp vinner frem. Svaret på dette er det for tidlig å si noe om.

Leave a comment