Det siste døgnet vært brutalt for kryptovalutaene. Bitcoin er når dette skrives ned over 9 prosent. Andre valutaer har falt mer. Cardanoa er ned 17,3 prosent, NEO 13,6 prosent, Stellar 15,6 prosent, mens NEM er ned hele 26,5 prosent. Ett lite enslig lyspunkt er DigixDAO som er opp 11,36 prosent.

Samlet verdi for kryptovalutaene er ifølge nettstedet Coinmarketcap bare verdt 330 milliarder dollar på morgenen i dag.

Noen vil påstå at kryptovalutamarkedet er en sprukket boble, eller en boble som er i ferd med å sprekke. Men om det som nå oppleves er en boble som sprekker, så betyr det nødvendigvis ikke slutten for kryptovalutaer, men at markedsaktørene blir mer edruelige.

Det finnes en interessant «boble» i nyere tid, som har mye til felles med utviklingen i kryptovalutaene – «dot.com boblen.

I perioden 1997 til 2001 var det et voldsomt fokus på nettsideselskaper. Investeringsfond, selskaper og personer med kapital mente at utviklingen av internett ville skape enorme verdier. Det viktigste var å være «first mover» på alle områder hvor det var mulig å etablere et nettselskap eller nettsted. Viktigere enn selskapenes daværende inntekter var trafikk og potensial for å øke trafikk. Verdiene ville bli skapt senere ved å utnytte mulighetene i å være dominerende nettselskaper innenfor sitt område.

Enorme investeringer ble gjort. Det viktigste var å vokse, – og det raskest mulig. Milliarder ble pøst inn i selskaper. Disse fikk enorme papirverdier, og nye selskaper ble kjøpt opp. I hovedsak ble disse betalt med aksjer i selskaper med oppblåst verdisetting.

Ved årtusenskiftet ble markedet nervøst. Denne nervøsiteten smittet raskt. Investeringsfondene var tomme for mer kapital å investere. Mange investorer ville ut av dot.com-selskapene. De mange nettselskapene og it-selskapene hadde i hovedsak blitt notert på den amerikanske teknologitunge børsen Nasdaq. Verdien på Nasdaq Composite stock market index, som omfattet internett-, telekommunikasjon,- og andre it-selskaper hadde i økt fra cirka 1000 i 1995  til 5028 i mars 2000.

Denne måneden «sprakk boblen». Edrueligheten tok over og investorene innså at veksten ikke hadde hatt substans, men i stor grad vært drevet av psykologiske faktorer. De neste 30 månedene falt Nasdaq Composite stock market index med 78 prosent. I kjølvannet av dot.com fulgte et dramatisk fall i telekommunikasjonssektoren som var nært knyttet mot dot.com-selskapene. Tusener av milliarder dollar forsvant. Det meste var papirverdier, ikke investerte reelle penger.

Les også: Historie: Tidligere Bitcoin-fall

Fire år senere var halvparten av selskapene borte. Men det viktige er at svært mange av de 48 prosentene av selskapene som overlevde krasjet, i dag er store sterke aktører. IT-giganten Cisco, handelsselskapene Amazon og e-Bay, medieselskapet Times Warner, for ikke å glemme internetts dominerende aktør Google, overlevde krasjet. Det er i dag blant verdens dominerende selskaper på sitt område. I mange tilfeller ville nok investorene som rømte disse selskapene under krasjet ønsket at de satt stille i båten. For i mange tilfeller reiste selskapene seg opp av asken, basert på mindre drømmer og mer realiteter.

Spørsmålet mange investorer nok nå stiller seg er om krasjet i verdiene på kryptovalutaer er slutten for valutaene, eller om det er nå en edruelig vekst basert på politiske og økonomiske realiteter vil gjøre at de best funderte valutaene overlever, mens de mindre, dårlig funderte, gjerne spekulative vil se sitt endelikt.

Ifølge dagens utgave av Dagens Næringsliv har den store britiske banken Barclays inngått en avtale som vil gjøre det enklere for bankens kunder å foreta innskudd og uttak av kryptovalutaer via den digitale valutabørsen Coinbase. Barclays er ingen hvilken som helst stor bank. De har vært tidlig ute i utvikling av nye betalingsløsninger før. Allerede i 1966 etablerte de Storbritannias første kredittkort – Barclaycard. Året etter lanserte de verdens første minibank.

I helgen skal G20-landene møtes i Argentina. På agendaen til toppmøtet står regulering av kryptovaluter. Om deltakere er i stand til å komme frem til forslag om felles regler for regulering av kryptovalutaer er en side ved saken. Men at regulering av valutaene står på agendaen er positiv for valutaene sin fremtid. Selv om de vedtar forslag til regulering som mange i kryptovalutamarkedet ser som uønsket, så vil et slikt vedtak signalisere at de ser på kryptovalutaer som noe som er kommet for å bli.

I et slikt perspektiv er det viktig å se at etter dot.com kollapsen har internett og telekom-industri blitt stadig mer regulert. Drømmen om et uregulert internett hvor alle kan være sin egen ukontrollerte herre er borte. Den frie formidlingen av informasjon, som for ett ti-år siden stort sett var å stjele fra de etablerte og spre på egne sider er stort sett borte. Informasjonen på internett forventes ikke lenger å være gratis, men underlagt tradisjonelle lover og derved gitt en verdi som kan måles og investeres i.

Spørsmålet for investorer i kryptovaluter er nå. Skal en rømme markedet? Hvis ikke, – hvilke valutaer tror en vil overleve? Noen vil. Halvparten av Nasdaq-selskapene som fikk verdien desimert av dot-com-krasjet er i dag verdt milliarder. De som satt stille i båten, med kapital plassert i de rette selskapene, – tjente stort. Det samme gjorde mange som ikke lot seg rive med og investere i det som ble en boble. De kjøpte seg opp i ruinene og har for manges vedkommende hatt eventyrlig fortjeneste.

Leave a comment