Bitcoin har noe mystisk over seg. Ingen vet hvem som lagde den første kryptovalutaen, og ut av ingenting har Bitcoin og de andre kryptovalutaene kommet opp som konkurerende systemer til dagens penge- og finanssystem. Her er fem myter og misforståelser du ofte hører om kryptovaluta.

I et vanlig kommentarfelt på Facebook under en sak som handler om kryptovaluta mangler det ikke på konspirasjoner og grove misforståelser. Mange hevder at kryptovaluta generelt sett er et pyramidespill eller at Bitcoin kun er et verktøy for kriminelle.

1. Bitcoin er helt anonymt

En av de hyppigst uttalte misforståelsene om Bitcoin er at transaksjoner er helt anonyme. Da Satoshi Nakamoto – Bitcoins grunnlegger – publiserte valutaens white paper – beskrev han Bitcoin som en valuta som ga brukerne en viss anonymitet. Dette er fordi at ingen kan se identiteten på avsender eller mottaker av en sum Bitcoin, men alle kan derimot se alle transaksjoner som skjer på nettverket. Bitcoin er til dels anonymt, men fortsatt mer transparent enn dagens system hvor det kun er bankene og myndigheter som kan se betalinger og identiteten deres.

Alle transaksjonene på Bitcoin nettverket er helt transparente. Det blir feil å kalle Bitcoin helt anonymt, da du kan se kryptografiske pseudonymer på alle sendere og mottakere. Det eneste reelle anonyme betalingsmiddelet i dag er kontanter og et fåtall såkalte “privacy coins” som Monero og Zcash.

2. Markedsverdien på en kryptovaluta er mengden penger spyttet inn

En misforståelse som ofte går igjen er at markedsverdien på en gitt kryptovaluta er mengden penger som er i omløp eller spyttet inn i den akutelle valutaen. Dette er feil. Markedsverdien kan både minke og øke uten at eksterne penger er spyttet inn eller tatt ut. Bitcoin og andre kryptovalutaer stiger og minker i verdi i første rekke av forholdet mellom de som ønsker å kjøpe og de som selger. Dersom forventningene er høye og, eller, det er flere som ønsker å kjøpe enn å selge vil prisen stige. Det er ingen som vet hvor mye som er spyttet inn av fiatvaluta i kryptomarkedet totalt.

Tom Lee fra Fundstrat hevder at dersom en dollar går ut av kryptomarkedet – vil verdien på markedet minke et sted mellom 20 og 25 dollar.

3. En kryptovaluta er billig ettersom enhetsprisen er lav

Mange har sett hvordan enkelte hevder en kryptovaluta er underpriset fordi stykkprisen – altså hva en enhet av kryptovalutaen koster – er lav. Dette er så feil som du vil få det. Markedsverdien på valutaen er et bedre estimat for å se på om en kryptovaluta er over- eller underpriset. Markedsverdien deles på antallet enheter for å få stykkpris.

En kryptovaluta med eksempelvis ti millioner enheter vil nesten alltid være dyrere enn en med en milliard enheter. Selv om prisen per stykk av den aktuelle kryptovalutaen er lav sier det absolutt ingenting om at den er underpriset.

4. Kryptovaluta har ingen underliggende verdi

Et av argumentene en kan lese mot kryptovaluta som ofte gjentar seg er at de ikke har en underliggende verdi. Når folk hevder kryptovaluta er luftpenger og utelukkende er en boble bommer de ganske grovt. Ingen kan vite hva prisen på kryptovaluta er imorgen eller om et år. Det kan såklart være en boble, og tendensene vi så i høst med det påfallende fallet ville i alle tradisjonelle markedet blitt kalt for en boble.

Ingen vet hvor prisen på Bitcoin eller Ethereum vil gå fremover. Såklart kan tekniske analyser, markedssyskluser og nyheter hjelpe en ved å spå – men de som hevder de vet – de vet ikke. De spekulerer.

Blant kritikerne av kryptovaluta vil du ofte høre at kryptovaluta ikke har en underliggende verdi. Det kan være både riktig og galt – alt etter hvordan du ser på det. Fiatvaluta idag har ingen underliggende verdi – annet enn at myndigheter i et land har signert et dokument som garanterer for verdien. I bunn og grunn er det kun tiltroen til hundrelappen i lommeboken din og tilliten mellom at den er et akseptert betalingsmiddel om gjør at den har verdi. Det finnes nok av eksempler i historien der folk har mistet tiltroen til en valuta – og der den dermed har mistet omtrent all sin verdi. “Garantien” fra myndighetene er i bunn og grunn ikke verdt mer enn papiret det er skrevet på, det ser vi i dag i Venezuela. Etter at de fleste land avviklet gullstandarden i løpet av 70- og 80-tallet har ikke fiatvaluta en reell verdi annet enn hva de som bruker den tror. Stiller kryptovaluta seg annerledes her?

Dette kommer veldig an på hvordan en ser det. De fleste kryptovalutaer har et underliggende prosjekt med en ny teknologi. Denne teknologien har en verdi – og istedenfor at den gjenspeiles gjennom en aksje skjer dette gjennom den aktuelle kryptovalutaen. En rekke kryptovalutaer er også hentet ut ved mining. Dette er en energikrevende prosess, og det krever både en råvare i form av energi, samt det koster penger å kjøpe energien. Dette kan enklest sammenlignes med valutaer som før var backet av gull. De hadde en råvare som gjenspeilte verdien, selv om det er visse forskjeller. Gull kan du se ogta på – det kan du ikke med energien brukt til å utvinne kryptovaluta. I tillegg gjelder kanskje det mest grunnleggende markedsprinsippet for kryptovaluta slik som alt annet. Dersom noen er villig til å betale noe for en vare – i denne sammenheng en kryptovaluta – så er den verdt det – og prisen styres deretter av hvor mange som vil kjøpe den.

5. Kryptovaluta er kun et verktøy for kriminelle

Dersom du har orket å lese helt ned hit og fått gjenfortalt påstandene du har hørt hundre ganger før i både kommentarfelt og fra bekjente – så har du helt sikkert hørt dette også. Det er ingen tvil om at kryptovaluta har og vil bli brukt til kriminelle formål – likhet med penger generelt sett. Det er gjort få studier for å se på forholdet mellom kryptovaluta og fiatvaluta i forhold til kriminalitet, men dersom vi ser på hvitvaskingstall fra kryptogale Japan, ser vi at svæt få kriminelle bruker kryptovaluta til å hvitvaske penger. Faktisk var kun 669 av over 400.000 rapporterte tilfeller av hvitvasking i Japan i fjor gjort med kryptovaluta.

Dersom en ser på Bitcoin har verden aldri før sett et mer transparent pengesystem. Og dersom vi ser på de mest anonyme kryptovalutaene tilbyr de ikke i dag noe mer enn kontanter gjør. Å mistenkeligjøre millioner av mennesker basert på at noen få kriminelle bruker kryptovaluta for å skjule penger blir like tåpelig som å klandre de milliarder av mennesker som bruker kontanter. Kryptovaluta hverken fremmer eller øker kriminalitet – men er naturligvis et alternativ til kontanter – men det gir ikke flere fordeler enn kontanter i dag.

Leave a comment